Bestillingsverket 2010

Vi har benket oss i Trefoldighetskirken i spent forventning til fremføringen av årets bestillingsverk, komponert av saksofonisten Frøy Aagre. Vi sitter der, og venter kanskje på en konferansier som skal si noen ord, da vi til vår overraskelse hører noen vakre altsaxtoner fra venstre bak oss.

Disse blir snart besvart av tilsvarende vakre toner fra en hardingfele, som kommer bak oss fra høyre. Og slik skrider den vakre komponisten sakte frem langs den ene kirkeveggen, parallelt fulgt av Nils Økland på fele langs den motsatte kirkeveggen, mens de hele tiden er i en musikalsk dialog med hverandre. Midt i mellom dem sitter vi, bergtatt fra første tone. Så møtes de så vakkert på midten, under altertavlen, der bassist Audun Ellingsen venter på dem, og tar del i den musikalske samtalen sammen med Andreas Ulvo på klaver og Freddy Wike på trommer/perkusjon.

Frøy Aagre forteller at dette er første gang de spiller i en kirke, samt også første gang i Arendal, og hun har funnet begge deler ytterst inspirerende. Faktisk så inspirerende at, selv om hun egentlig var ferdig med verket før hun kom hit, etter et par flotte dager i Arendal, satte deg sponant ned og komponerte et ”Ode til Canal Street og Arendal”. De øvrige komposisjonene i verket er skrevet spesielt for hver enkelt av musikerne hun har med seg for anledningen. Vi får servert en musikalsk oase, og lar oss flyte med inn i en slags meditativ transe av vakre, vakre toner. Vi kommer rett fra Bohemjazzen og har Canal Streets 7. bohemjazzbud frisk i minnet: ”Du skal ro i sjelen”. Frøys musikk er som skapt for å følge dette budet i dets doble betydning; både i forhold til det å få ro i sjelen, men også i forhold til det å bli sjelelig utfordret til å la seg flyte med på en slags indre sjøreise. Verket heter jo også, i så måte, noe så passende som Melody Travel.

Etter en lang rekke festivaldager, proppfulle av høydepunkter, kan det hende at vi følte oss litt mette av inntrykk før vi gikk inn i Trefolighetskirken i kveld, men da hadde vi et øyeblikk glemt at vi alltid har ekstra plass i magen til dessert.  Denne desserten smakte deilig, deilig, deilig, og ga oss overskuddet tilbake. Og som alltid er tilfellet med en riktig god dessert, så ønsker vi inderlig at vi kunne forsynt oss med et aldri så lite stykke til, men akk, vi må belage oss på å vente hele 51 uker før vi kan nyte flere CS-dager…

Foto: Jarle K. Jørgensen

Se flere bilder her

Del på MySpace