Det er ingen hverdag mer

Kirkegården ble igjen i år et av festivalens mest spesielle konsertsteder. Her spilles mellom liv og død, og nettopp i år føltes det enda mer velkomment å befinne seg et sorgens sted.

Susanna Wallumrød har satt musikk til Gunvor Hofmo dikt. Dikt som blant annet er skrevet i etterkrigstiden, og den spesielle stemning av håpløshet, motløshet og uvirkelighet som formidles i diktene, gir så mye mer mening etter tragedien forrige fredag.

Men for dem, som hadde beveget seg til kirkegården var der ikke kun sorg å finne. Blant de fine diktene var det også håp om at livet vil gå videre. At hverdagen tross alt vil vende tilbake.
Susanna Wallumrød sang med en fin intensitet og innlevelse. Her er en sanger, som brenner for å formidle skjønnheten i diktene. Men dessverre haltet ordene litt etter musikken, især i begynnelsen av konserten. Det ble bedre, og især den nest siste sangen med ordene ”Det er ingen hverdag mer” sendte kuldegysninger igjennom forsamlingen.

Et av konsertens klare høydepunkter, var da Erland Dahlen fant frem sagen. Det for som en løpeild igjennom forsamlingen, at den spesielle lyden kom fra en sag. Og det var så imponerende, hvor mange forskjellige uttrykk han maktet å formidle. Ja, det gjelder for så vidt hele bandet.

 
Det var ingen hverdag i går kveld på kirkegården, men det var følsom jazz som lot oss alle sitte og oppleve, bli litt rikere og finne smilet frem igjen.

Fotograf: Lawrence Hislop

Del på MySpace