I Lars Lillos univers på fyret

Det ble som vi hadde lovet: Lars Lillo alene med tusen mennesker, måker, havet, gitar og piano på Lille Torungen fyr. Og Lars Lillo sang faktisk Neste sommer, som aller siste sang, og etter siste gitarstrofe fortsatte publikum å synge: Når du engang kommer, neste sommer, så skal jeg atter være her… Men vi kunne ikke forutsagt følelsen av å sitte der og synge blant 1400 mennesker, på et skjær ute i havgapet - det var som om publikum ønsket å stoppe tiden, som for å slippe å vende tilbake til fastlandet, bort fra Lillos lille, store univers.

Lars Lillo er visstnok ganske sjenert og helt i starten av konserten kunne man kanskje se litt til den sjenansen. Han fomlet litt med instrumentene, sang litt feil og glemte litt tekst. Men det er noe med den tilforlatelige måten han opptrer på, som gjør at det bare er hyggelig når Lars Lillo fomler litt. Det gjør at vi faktisk liker han ennå bedre. Som han selv sa så var det i grunnen veldig hyggelig å være der ute på Lille Torungen, og det var i grunnen hyggelig å være der sammen – selv om det sikkert også hadde vært hyggelig å være der alene en gang. Tirsdag ettermiddag, i sånn passe overskyet vær, var det i hvert fall perfekt å være der med Lars Lillo. Han sparte virkelig ikke på godbitene heller. Det var så mange godbiter at det var helt umulig å ikke synge med. Når han dro i gang ”Jeg gikk en tur på stien”, som etter eget utsagn var den mest kjente sangen han kunne, i kanon mellom jentestemmer og guttestemmer, da var det ikke mange lukkede munner å se blant publikum.

Måkene som sirklet over området, lettere forvirret over denne okkupasjonen av deres tilholdssted, unger som klatret og snublet og klukklo og badet (det var i hvert fall et par, tre som gjorde det), familier og venner som hygget seg med kaffe på termos, medbrakte boller og kanskje et glass vin eller en øl, der de satt på sine sitteunderlag og pledd på hver eneste sittbare knaus.

Lars Lillo skapte et tidshull der ute i havgapet, bortenfor tid og bortenfor sted, hvor alle historiene fra hans musikalske univers ble levende. Ikke rart publikum nødig ville gi slipp, det er et forunderlig og vidunderlig sted å være, Lillos univers.

Se flere bilder fra fyret her

Del på MySpace