Jam or not – jam blir det

Som vanlig ble nattseangsten stabilt loset fra havn til åpent hav med husbandet, anført av Ole Kelly Kvame (bass), Rasmus Solhem (keyboard og vokal), Klaus Blomvik (trommer) og Bård Thorsteinsen (guitar!).

I år gikk det for seg i teltet og det var ikke mange tangenter som skulle hamres før stemning ble ordenlig mør under duken.  Det kriblet langs med radene idet husbandet serverte første salve. Og danseplassen var ikke ryddet forgjeves.  Det tok ganske nøyaktig fem minutter før småtripping ble omsatt til dansing. Solheims invite ble tatt på alvor og førte til positive konsekvenser.

Kl. 00.30 trådte en sortkledd Kjetil Grande ut av lys og røyk frem på scenekanten. Ved siden steppet Åmlis trommespire opp, begge hadde spilt tidligere i regnet sammen med Tom Hell.  Med forvarselet ”Dette blir helt basic rock´n roll.” fulgte en utbrodert version av Eagles of Death Metals – ”I wan´t you so hard (The boys bad news)”. Egentlig veldig treffende sjangermessig, etter en kveld i teltet med mye ambiens og atmosfæriske toner. Grande hyllet så Jimi Hendrix ved å markere legendens 40 år med fravær, coverende ”Woodoo Child” og ”Litle Wing”.  Karene slo seg på låret og damene pendlet eliptisk inn mot scenen. Lenge siden gåsehuden har hengt så lenge!

Staffettpinnen gikk så videre til Pay-per-frog som sporadisk inntok scenen og fortsatte med det særegent gode de hadde levert for bare noen timer siden. Thomas Wang holdt  liv i fuzzpedalen og teltet var nå rykket et hakk fremover. Overraskende kontrollert putret jammen videre og rundt halv to var amerikansk dominans et faktum. Store deler av bandet til Esperanza Spalding inviterte til nattmat. Noe som falt godt i smak hos et stadig jazzhungrigt publikum.  

Se flere bilder fra jammen her

Foto: Øistein Aamot

Del på MySpace