Pur glede og salig yr på Sam Eydes plass

Årets første hovedkonsert på Sam Eydes plass satte virkelig standard for resten av uka. Fra leken bluegrass til suggererende mystikk, iblandet sinte sørlandsviser og svensk rootsrock – hvem kan vel motstå en slik mikstur? Og det må bare sies: Gåte overgikk alle forventninger og ga publikum en forførende og hypnotisk konsertopplevelse.

Allerede fra første tone fra det norske bandet Lucky Lips, var det god stemning med glade og forventningsfulle festivalgjengere som nøt solen på Sam Eydes plass tirsdag ettermiddag. Publikum tok vel i mot bandet som nok for mange var et nytt bekjentskap, og man skal ikke se bort fra at det blir et varig vennskap for mange blant publikum, for Lucky Lips så ut til å treffe midt i hjertet med sine varme og lekende bluegrass-toner. Vakre vokaler og akustisk fremføring, kjapp strengeklimpring og et fantastisk samspill sikret et sjarmert publikum.

 Fotograf: Espen Mork Dahl 

Stemningen ble godt ivaretatt av Kavaleriet, som etter egen uttalelse ville bidra med hard vals og sinte sørlandsviser, noe som man uten tvil kan kalle en særegen og heftig blanding. Kontrabassen ble traktert på en heller hardfør måte av en skjeggete sørlending med seilercaps og cordfløyelsbukser med god sleng og de lune sørlandskommentarene satt løst mellom låtene. ”Nå kommer en sånn passe hard sørlandsvise” ble det sagt, og det er ikke til å komme bort fra at det høres veldig sjarmerende ut å uttale slikt med den rette dialekten innabords! Og når de i tillegg lover å stille med hardest valsegaranti på hele Canal Street, så forstår man veldig godt at mange blant publikum trykket dem til sitt bryst – i hvert fall dem med en tøddel av sørlandsblod i sine årer.

  Fotograf: Jan Espen Thorvildsen

Sol, sommer og festivalmodus gjorde nok sitt sammen med de to første bandenes innsats på Sam Eydes plass, men da Ulf Lundell kom på scenen var det veldig tydelig at det var dette mange hadde sett frem til – og det var uten tvil veldig mange godt voksne menn blant dem som reiste seg opp med et bredt glis, som strenet frem mot scenekanten da Uffe viste seg der oppe. For et herlig syn å se så mange voksne menn stå sammen foran scenen, med hoder nikkende i takt med de dragende, røffe rytmene! Det var jo en god del damer der også, for all del, men her var det virkelig mange menn som fikk oppleve sin gamle helt. For Ulf Lundell er jo ikke helt ung lenger, det må være lov å si, men med en konsertkondis som overgår veldig mange yngre artister. I rundt to timer spilte han sammenhengende, altså uten opphold mellom låtene, og han dro hardere på jo lengre ut i konserten han kom. Selveste Uffe har gjort seg fortjent til sin plass i de legendariskes rekker.

Fotograf: Jan Espen Thorvildsen
 

Solen hadde for lengst gått ned og det hadde begynt å dryppe fra himmelen da en mørk og mystisk stemning tok grep om hovedscenen og dets publikum. Mange hadde ventet lenge på dette, og forventningene var uten tvil høye. Gåte la opp på toppen av popularitetskurven for rundt fem år siden og gjør i sommer en aller siste miniturné. Det var muligens med et visst vemod at publikum stimlet seg sammen foran scenen tirsdag kveld. Og vemodet var ikke noe mindre etter konserten, men da var den blandet med en voldsom energi fra et usedvanlig fornøyd publikum. For Gåte var bare vanvittig bra! Bandet har noe helt unikt i sin sammenblanding av folkemusikk, tung rock og uskyldsren og grensesprengende vokal, og i tillegg til det musikalske multilandskapet har bandet en energi og en spilleglede man sjeldent opplever maken til. Yr som gikk over i regn ga bare en enda mer salig stemning og skremte få ut av Gåtes hypnotiske kraftsenter.  Publikum fikk hjerte og sjel og mer til fra Gåte tirsdag kveld på Sam Eydes plass og det er utopisk å tro at dette bandet får hvile i fred.

Fotograf: Øistein Aamot

Del på MySpace