Slow start og brunsjfest!

Synne Sanden og Ramblin Hobo spilte på Poppes plass i formiddag.

Den 19 år gamle Synne Sanden, som skriver sin egen tekst og musikk, åpner dagens jazzbrønsj med låta ”Don’t miss the sun”, og forteller at den handler om å være i mørket, men å prøve å komme over på den andre siden. Denne oppgaven er nok sjeldent lett akkurat i dag, som hun og bandet befinner seg badet i sol med den nydelige seilskuta, som heter nettopp ”Solrik”, til scene. Og vi får oppleve at melankolsk og blå- blå musikk fungerer aldeles utmerket også på en stålende formiddag i Pollen. Mellom den stolte skuta og publikum glitrer sola og refleksjonen av bandet i det lett bølgende vannspeilet, og bidrar ytterligere til den vare, vakre og sarte stemningen musikken skaper. Selv måkeskrikene blir musikalske, og båttrafikken og øvrig lørdagstravelhet i Pollen synes å gå over i slow motion for å tilpasse seg stemningen til Synne.

Hun er inspirert av den islandske sangerinnen Bjørk, men konferansier Håkon Christensen er av den klare oppfatning at Synne synger bedre enn sitt forbilde. Og det er ingen tvil om at Synne har en vakker og særdeles uttrykksfull stemme. Sammen med bandet som også består av unge lovende, musikere; Vegard Lauvdal på trommer, Simen Aasen på bass, Karl Bjorå på gitar og Trygve Rypestøl på saksofon, spilte hun på Kongsberg Jazzfestival for 3 uker siden og på vår egen Understreet i går. Synnes band får ytterligere vist hva de er gode for når de spiller instrumentallåten ”Pass” som er skrevet av gitarist Karl Bjorå. På den bluegrassinspirerte  låta ”Come a day”, der Simen spiller banjo og Karl bass, økes tempoet og gleden, uten at Synnes melankolske varemerke slipper sitt grep om oss. Når konferansieren begeistret takker band og publikum for den flotte opplevelsen, proklamerer han samtidig at hovedscenen må bli neste Canal Street arena for Synne Sanden Band!

Det er stufullt på Poppes plass når Rambling Hobo setter swing på sakene. Selv beskriver de det de serverer oss som ”kompromissløs hard as nails bluegrass”. Bandet består av Leif Tangstad på bass og vokal, Robert Bråthen på dobro, Geir Garmo på banjo, Ole Vindsnes på mandolin og vokal og Jonas Major på gitar og vokal. Vi er stolte av at de to sistnevnte er Arendalitter! Disse fem kjekke, unge menn tar oss med på en reise i både tid og sted, til 40- og 50-tallets Foggy Mountains ”over there”. Og hva passer da bedre som scene enn den ærverdige seilskuta Solrik? Før de spiller Bill Monroes ”Going back to Old Kentucky” må Ole Vindsnes riste litt godt på handa, og begrunner det med at ”den går så gysla fort!”.

På Fiskebrygga nyter folk sin kalde pils i sola, og gynger til de heftige rytmene. Publikum ellers, som har benket seg i trappa, dingler med beina over bryggekanten eller står som sild i tønne i passasjen mellom vannet og Strand Kafé klapper takten, smiler bredt og gynger de med! Dette er fest på høylys dag!

Del på MySpace