Timbuktu tok publikum til himmels!

Vel har vi hatt mange fantastiske konserter på Sam Eydes plass i Canal Streets historie, men gårsdagens konsert med Timbuktu var en ubestridelig opptur fra første trommedunk. De mørke skyene som truet i horisonten når Timbuktu og Damn! kom på scenen, de ble rimelig kjapt blåst langt inn Telemark av en utrolig heftig blåserekke og smektende afrikanske trommerytmer. Sjeldent har norske hofter vært mer bevegelige enn i går kveld – det var tropefeber i Arendal!

Mick West
Kvelden begynte ganske rolig med den skotske visesangeren Mick West. Skotten og bandet hans lager tradisjonell og fengende folkemusikk som forteller historier om allmennmenneskelige temaer. Det er noe med den skotske folkemusikken som er ganske rørende. Det ligger en sårhet og en lengselsfullhet i bunnen som gjør musikken veldig stemningsfull. Når Mick West da i tillegg er en jovial mann med sjarmerende dialekt og varm, klangfull stemme så blir det til sammen en veldig hyggelig konsertopplevelse. Mon tro om ikke Lillebjørn Nilsen også syntes det der han satt og smilte på Sam Eydes plass? Mick og bandet gjorde sin honnør til vår store norske visesanger ved å tilegne han en sang, en sang om drikking og vennskap – noe som jo ikke er et uvanlig team i skotske viser!

Inger Marie Gundersen feat. Jojje Wadenius
Mathias Eick skulle også vært med, men kveldens konferansier kan melde at han dessverre er innlagt på sykehus etter en båtulykke dagen før. Vi sender ham en vennlig tanke om god bedring, før Inger Marie åpner med sin groovy og softe versjon av Beatlesklassikeren ”Something”. Vår egen verdensstjerne, som nylig har kommet hjem fra Tokyo (også da sammen med Wadenius), ønsker oss velkommen og konstaterer at ”den beste uka i året har kommet til Arendal” og hun uttrykker takknemlighet over å få ”stå her på den beste plassen”. Hun og bandet serverer den ene svisken etter den andre, og selv om tunge, mørke skyer begynner å samle seg faretruende over oss, og det blir et kaldere drag i lufta, lar vi oss varme av de vakre blå tonene. Selv de stygge skyene synes å la seg rive med i stemningen; her er det bare å lene seg tilbake og nyte. De slipper ikke en dråpe på oss.

Se flere bilder i vårt bildegalleri

Nora Noor Soul Deep
Før Nora Noor og hennes ensemble entrer scenen, blir vi oppvarmet av Ronny Jakobsen. Stilsikre unge menn i dress og slips spiller med driv, intensitet og trøkk. Noen regndråper faller, og store deler av publikum ikler seg Canalstreets regnponsjo, men det er helt unødvendig for nå gjør Nora Noor sin store entre, og selv værgudene vil ikke besudle et slikt øyeblikk. Det svinger fra første tone. Denne dama har Atitude med stor A, og leverer Soul med stor S! Her får vi alt et ekte soulshow skal ha; ypperlige musikere, dansende kordamer, glitter og stas, -og ikke minst SJEL. På gitar har hun fått med seg ingen ringere enn bluesgitaristen Amund Maarud. ”Det er lov å danse” sier Nora, og selv trauste sørlendinger lar seg ikke be to ganger. Ingen klarer å unngå å svinge seg til disse rytmene, enten de befinner seg sittende, stående, eller tar den helt ut på ”dansegulvet” som har oppstått foran scenen. En ser den glade musikken bre seg som bølger gjennom hele publikum. ”Promise me joy, promise me heaven!” synger Nora og kordamene hennes, og det er nettopp dette de serverer oss.

TIMBUKTU og Damn!
Det som i utgangspunktet så ut til å bli en heller våt kveld ble tvert i mot en dampende het og nærmest tropisk kveld. De mørke skyene som truet i horisonten når Timbuktu og Damn! kom på scenen, de ble rimelig kjapt blåst langt inn Telemark av en utrolig heftig blåserekke og smektende afrikanske trommerytmer.  Hur mår ni, Arendal? Är ni klara for at rista på røven, spør Timbuktu på nesten overbevisende norsk. Sjeldent har norske hofter sluppet seg mer løs!
Timbuktu og bandet leverer rett og slett et forrykende bra show. Det er funky salsarytmer, afrikanske vibber, jazza storbandfeeling, laidback reggae og rå rap. Det er en opptur for blodfansen og en positiv overraskelse for de som ikke har Timbuktu på hjernen fra før. Timbuktu og Damn eier scenen og får publikum med på alt de ber om og mer til. Ok, han er kanskje ikke noen storvokst mann, Timbuktu, men mannen tårner som en stjerne med ekstrem publikumsappell på hovedscenen denne kvelden.

Når hit nr 1 Det Löser Sej er i gang kan ingen stå i mot rytmene og slenger villig vekk armene i været. Publikum er allerede salige når beaten i Alla Vill Till Himmelen Men Ingen Vill Dö glatt transformeres til Billie Jean og Timbuktu gjør en glidende moonwalk over scenen – det passer som hånd i hanske!

Det er egentlig bare å takke og bukke Timbuktu og Damn! for et suverent show og en optimal avslutning på torsdagens hovedkonsert på Sam Eydes plass. For å sitere Noora Noors blåsere om Timbuktu og Damn: ”Det var et utrolig tight show”. Noe som kan oversettes med at showet satt som et skudd! Vi kan bare drømme om å få oppleve dette igjen – men hvem vet? Canal Street er jo knapt nok halvveis i årets program…

Del på MySpace