På festivalkontoret
(Poppes plass)


Via TicketCo:
canalstreet.ticketco.no


hashtag #csarendal

Bugge rett i hjertet

Store Torungen er helt forvandlet, på scenen står et par, tre 70-talls lamper og en hjemmekoselig krok med sofa og bokhylle. I taket henger det brede, hvite girlandere, som i den varme rødlilla lyssettingen ser lyserosa ut. Det er så godt som fullt i salen, både rundt kafébordene på nederste nivå og på stolradene i øvre del av salen. Det er åndeløs stillhet blant publikum, alles øyne og ører er vendt mot mannen med de sortinnfattede brillene ved pianoet.

Det hviler en meditativ ro i lokalet og Bugge spiller seg rett inn i hjertet på oss. 

Det er en øvelse å nyte musikk, og det å la lyden flyte inn via ørene, om hjertet, ned i magen og så ut i hver nerve i kroppen, det krever en aktiv tilstedeværelse av tilhørerne. Det krever i tillegg ofte en sanselig åpenhet, en vilje til å la intellektet hvile for en stund, slik at tankene og eventuelle fortolkninger ikke kommer i veien for den virkningen musikken kan ha på kroppen vår. Slik kan man la kroppen tolke og la tonene finne sin vei til følelsesregisteret helt på egen hånd. Innimellom er det fint å lukke øynene og la ørene gjøre jobben, så slipper man åttpåtil å forholde seg til den visuelle verden for en stund. Bugge gjør øvelsen veldig enkel for sitt publikum - på en god måte. 

Tiden er satt av til dette akkurat nå, vi skal ingen steder,  og det er ingenting annet som leder oppmerksomheten vår bort fra musikken. Vårt eneste formål her er å lytte, nyte, senke skuldrene, bli med på reisen, tre inn i landskapet som Bugge Wesseltoft maner frem med flygelets tangenter. 

Når pianisten spør, litt ut i konserten: "Går det bra?" , er det som om publikum har glemt å puste på en stund og svarer nærmest lettet  "ja" og ler litt av spørsmålet hans. Dette er en konsert uten ord, det er kun musikken som står i sentrum og Bugge selv er i ett med sitt instrument, han er der kun i kraft av det musikalske landskapet han skaper der og da. 

Siste låt "I should care" dedikerte han til Rom-folket, og publikum responderte umiddelbart med kraftig applaus. Han minnet oss også på at dette folket er bærere av den kanskje største musikalske åren vi har i dag. Tenk at det er så lite som skal til for å klare å tillegge musikken en ny dimensjon. Med ett brakte Bugge en pågående samfunnsdebatt inn i dette ordløse landskapet. Han mottok stående applaus etter å ha gått av scenen og kom fort tilbake, med Synne Sanden som gjesteartist - og sa litt humrende at han i grunnen hadde håpet at vi ville klappe siden han hadde invitert henne til et par ekstranummer. 

 Det blir så sterkt med en stemme inn i dette rommet, som til nå kun har vært preget av klaverets myke toner, og Synne Sandens stemme er så naken, sår og insisterende. Jeg så flere som ikke  klarte å holde tårene tilbake, det gjaldt visst ikke bare meg. Kun et virkelig takknemlig publikum kan gi applaus slik de to på scenen fikk etter denne konserten.

Foto: Espen Wang Johannesen

Se flere bilder her

 




Meld deg på vårt nyhetsbrev!
Navn:  
Epost: