På festivalkontoret
(Poppes plass)


Via TicketCo:
canalstreet.ticketco.no


hashtag #csarendal

Bugge og Arendal Sessions - del 5

Bugge og Arendal Sessions beskrevet i dagboknotat nr. 5. Les hva et jazzhjerte tenker. Her tar han for seg konserter fra torsdag 25. juli 2013 Arendal Sessions: Mike Mainieri (US) - solo vibrafon / NORTHERN LIGHTS m Mike, Bugge, Bendik Hofset, Arild Andersen, Audun Kleive / Audun Kleive - solo, med gjest: Bugge Wesseltoft.

En av verdens fremste entrer scenen

Etter en lydprøve som bar bud om noe stort, var jeg nå på plass i Store Torungen – på første rad. Bugge introduserer Mike Mainieri slik det er en stor musiker verdig: «en av verdens fremst nålevende jazzmusikere». Og han har sine ord i behold. Dette er mannen som sammen med to andre musikalske kjemper, Michael Brecker og Steve Gadd, dannet supergruppa Steps Ahead på slutten av 70-tallet. Men Mainieris musikalske fartstid går mye lengre tilbake. Allerede på 50-tallet gjorde Mainieri seg bemerket på jazzscenen og har blant annet jobbet med legender som Buddy Rich, Billie Holliday, Dizzy Gillespie, Coleman Hawkins og Wes Montgomery. Opp gjennom årene har han hele tiden fornyet seg og tiltrukket seg de største navnene, inkludert det fremste av hva vi kan tilby her i landet. Og resultatet kulminerer på scenen her i Arendal, wow!

 

Den berømmelige knappenålen

Første sett var en soloavdeling med Mainieri alene på scenen med vibrafonen. Soloformatet er krevende og fordrer en musiker som både teknisk og musikalsk kan holde publikum i ånde. Her er det ikke rom for dødpunkter eller klisjeer. Og Mainieri skuffer ikke. Han åpner med en fengslende versjon av Billy Strayhorn, klangen fyller hele salen og Mainieri bruker instrumentets dynamikk til fulle. Publikum er fanget fra første øyeblikk. Den virtuose amerikaner er kjent for hele tiden å søke fremover i musikken og med band spiller han stort sett nye komposisjoner, men i kveld er første sett forbeholdt standardlåter. Vi får en versjon av «I love you Porgy» som er helt nedpå. Den berømmelige knappenålen kan lett høres blant et trollbundet publikum. All honnør til en forsamling som vet å vise respekt for stor kunst!

 

De beste standardlåtene

Slik fortsetter Mike Mainieris solosett, med en reise gjennom noen av de største standardlåtene jazzen kan tilby. Hele tiden med de mest naturlige skiftningene i dynamikken, spennende bruk av ostinater, lekre løp over stavene, tidvis med et klassisk uttrykk, tidvis mer moderne. Bugge har fortalt meg at det er sjelden Mainieri gjør solokonserter, men i kveld er det åpenbart at han trives alene på scenen. Settets «yngste» komposisjon, Lennon/McCartneys «Yesterday» ender opp svingende og groovey, jeg vugger med og storkoser meg. Men alt har en ende og Mainieri vet å velge rett avslutningslåt når han leverer «My funny valentine» fri for klisjer, ny og frisk, bare slik en mester kan.

 

Den norske jazzen på sitt beste

Så er det tid for fullt band! Med seg på scenen har Mike Mainieri den norske jazzadelen, Arild Andersen, Audun Kleive, Bendik Hofseth og Bugge. Foranledningen for det norske samarbeidet var det smått utrolige som skjedd da Bendik Hofseth flyttet til New York og overtok som saksofonist for Michael Brecker. Omtrent på samme tid hadde Hofset vært involvert i Arild Andersens «Sagn», dermed var linken over Atlanteren etablert. Og Hofseths 25-årige samarbeid med Mainieri lar seg høre fra første tone. De to kler hverandre så godt og Hofseths spill er helt riktig i dette lydlandskapet. Tidvis skarp i tonen for så å være lyrisk og vár. Hele bandet er tight og spillesugent og de inviterer hverandre inn i sitt selskap. Her er det ingen spisse albuer og kamp om å ta mest mulig plass. Musikken er transparent med rom for alt det som ikke spilles. Det er slik jeg elsker den moderne norske jazzen!

 

Ærlig kommunikasjon

Det er så godt å oppleve store musikere som trives i hverandres selskap. Jeg får en overveldende følelse av ærlig kommunikasjon mellom fremragende kunstnere. Og når de tror på hverandre, ja da gjør publikum det også. Gjennom mange år med stor jazz både på festival og klubb i Arendal, vet publikum å sette pris på god musikk, men maken til lydhørt publikum er det sjelden jeg har hørt. Og vi får Bugge i lekker utfoldelse på flygelet, akkompagnert av Kleive og Andersen, deilig å høre Bugge i et akustisk trioformat. Arild Andersen byr på seg selv med bue og loops og lekker improvisasjon over det hele, som en innledning til en himmelsk «Nature boy». Audun Kleive er hele tiden oppmerksomt til stede og understøtter korene. Og Bendik Hofseth da, han fortjener en enda større oppmerksomhet hos det norske jazzpublikum, han spiller rett og slett så vakkert. Sånn er det bare med den saken.

 

Alt har en ende

Og slik fortsetter konserten, med samspill av en annen verden. Men alt har en ende. Heldigvis er enden Miles Davis «Flamenco Sketches», Arild Andersen og Audun Klive suggererende bak og med Bendik Hofseth på sitt vareste. Vi kan vel allerede konkludere med at Arendal Sessions er en stor kunstnerisk suksess!

Hilsen Pål Koren Pedersen




Meld deg på vårt nyhetsbrev!
Navn:  
Epost: