På festivalkontoret
(Poppes plass)


Via TicketCo:
canalstreet.ticketco.no


hashtag #csarendal

Bugge og Arendal Sessions - del 7

Her kommer del 7 av Pål Koren Pedersen sin dagbok over festivalen fra fredag 26.juli 2013. Her tar han for seg følgende konserter: *) "SAGN" - Arild Andersen bestillingsverk Vossajazz 1990 - originalbesetning m Nana Vasconcelos (Brasil), Kirsten Bråthen Berg, Frode Alnæs, Bugge Wesseltoft og Bendik Hofseth. *) BUGGE 'n friends feat. Mike Mainieri (US).

Fin start på hovedscenen

Siste dag med Arendal Sessions og hvilken finaledag! For første gang siden urfremførelsen for 23 år siden skal hele originalbesetningen sitte på scenen når Arild Andersens ”Sagn” fremføres i Store Torungen. Men før det er det happening med Bugge and friends på hovedscenen. De har fått den litt sure oppgaven å skulle starte kveldens konsertrekk på Sam Eydes plass. Ofte en utakknemlig jobb fordi ikke så mange publikummere enda har kommet og folk hele tiden strømmer på og forstyrrer. Men Bugge and friends viser seg å være perfekt for hovedscenen. Med en suggererende blanding av jazz og elektronika, hvor tunge beats ligger i bunnen, er dette som skapt for en større scene (i motsetning til mye annen jazz som er mer nedpå).  Bugge har selv plukket denne gruppen med kremmusikere som alle skjønner hvilken vei musikken skal gå. Spesielt den franske trumpetlegenden Erik Truffaz synes jeg spiller helt strålende. Hans soli bygger ofte på lange toner oppå den tunge rytmen. Dermed skapes det et både sløyt og energisk lydbilde, ganske hipt synes nå jeg! Dette er klubbmusikk som gjerne kunne vært kjørt på utesteder like gjerne som på konsertscenen. Hadde vært spennende å få opplevde dette når Sam Eydes plass hadde vært fullpakket. Tror det hadde kokt ganske bra.

Et monumentalt verk i den norske jazzkatalogen

Etter en liten time går Bugge and friends av scenen og jeg begynner å se frem til å trekke inn i kulturhuset for å høre Sagn. For et kjør dette har vært for Bugge, nå får han en times pause før han skal i gang igjen. Jeg reflekterer over hvilken maratonprestasjon dette har vært av ham gjennom hele Arendal Sessions, to konserter med ulike konstellasjoner hver dag. Mange av konsertene har vært med konsept som han ikke har spilt med på lang tid. Det krever sin mann å skulle omstille seg og levere gang på gang, men han har klart det med glans så langt og jeg er sikker på han klarer det igjen når han skal sitte bak tangentene og spille i dette mesterverket innen norsk jazz. Sagn ble skrevet som bestillingsverk til Vossajazz i 1990. Det er morsomt å tenke på at inspirasjonen til dette verket langt på vei ble sådd da Arild Andersen spilte på Forumfestivalen her i Arendal på 70-tallet, der han traff Kirsten Bråten Berg. På mange måter er det derfor naturlig at Sagne nå fremføres med originalbesetning her i Arendal, noe som ikke har blitt gjort siden fremføringen på Voss for 23 år siden.

Spenningen er til å ta og suge på

Allerede i god tid før innslipp i døra fylles foajeen i kulturhuset opp med forventningsfulle mennesker og jeg fornemmer en sitrende spenning i rommet, spenningen er til å ta og suge på!. Etter hvert som klokken nærmer seg ni, fylles gulvet i Store Torungen til randen og man må ta i bruk øver amfi. Arendal Sessions har vært en kunstnerisk suksess og denne konserten er det endelige beviset på at prosjektet også er en publikumssuksess. Så gøy for Bugge og Mats – og for alle oss som er opptatt av å spre og formidle jazz!

Det beste stedet å være akkurat nå

Allerede fra starten av skjønner vi at dette vil bli en helt spesiell kveld. Sagn innledes vart når Frode Alnæs presenterer temaet som starter og slutter verket, før vår egen Kirsten Bråten Berg trer frem på scenen og kveder de første strofene. En varm lykkefølelse brer seg i hele meg, jeg ser rundt meg og registrerer lykkelige smil så langt mitt lett nærsynte øye rekker. Tror ikke det er mange steder det kan være bedre å være nå enn akkurat her. Så trer Bendik Hofseth frem, han kommenterer og komplimenterer Kirsten Bråten Berg så fint, før han går inn i et korparti som er minst like flott. Jeg har sagt det før og sier det igjen, den mannen fortjener mye mer oppmerksomhet. Han fargelegger tonen i saksofonen så riktig, fra den litt skarpe tonen i de dynamiske partiene, til å være myk og lyrisk når det kreves. Et lite tips, sjekk ut albumet XI som kom ut for tre-fire år siden.

Lydmakeren Vasconcelos

Sagn bygger på stev og norske folketoner i møte med Arild Andersens egne komposisjoner. Verket er så dynamisk både i hvordan komposisjonene er bygd opp og hvordan det bruker hele bandet. Fra den stille starten bygger musikken seg snart opp til en leken veksling av korte soli mellom Frode Alnæs og Bugge. Vi både ser og hører musikere som nyter og respekterer hverandres nærvær og samspill. Hele tiden fargelegges musikken av perkusjonsfenomenet Nana Vasconcelos. Brasilianeren er så mye mer enn en perkusjonist som gir rytme, Vasconcelos er like mye en lydmaker. Mange av lydene hans har sin inspirasjon fra naturen; fugler, regn og elveløp strømmer gjennom musikken. Eller mørke stønn som får strenger langt inni meg til å vibrere. Jeg oppdaget Vasconcelos som 17-åring gjennom hans samspill med Pat Metheny. For meg åpnet han en helt ny verden av lyder og har for meg vært en viktig referanse for hva lyd kan være. Ikke rart jeg var fjetret når jeg endelig fikk oppleve ham live 30 år etter.

Far sjøl styrer det hele

Gjennom hele Sagn gis musikerne rikelig med rom til soli. Frode Alnæs viser sin allsidighet; musikalsk showmann, glitrende teknisk og følsomt. Bugge leverer flotte soli med sin klassiske signatur og det slår meg igjen hvor fint det er å høre ham med flygel og band. Nana Vasconcelos og Bendik Hofseth er nevnt. Og bak alt dette ligger ”far sjøl”, Arild Andersen, og styrer det hele. Andersens spill er så karakteristisk og deilig, med figurer som definerer musikken både rytmisk og melodisk. For ikke å snakke om hans bruk av loops, spesielt synes jeg dette er flott når han bruker buen og legger lag på lag. Skulle ikke tro det er 23 år siden sist disse musikerne spilt sammen. Det sitter som en kule. Og igjen opplever vi musikken slik som den er så karakteristisk i mye av den moderne norske jazzen, med mye rom og luft og respekt for den plassen hver enkelt musiker trenger. Jeg hørt har hørt på Sagn siden det kom ut i 1990 og fikk også med meg en fremførelse kort tid etter urfremførelsen. Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for verket. I kveld opplever jeg at det langt på vei blir fremført med en ny friskhet og modenhet som jeg ikke har hørt før. 23 år på baken har satt positive spor både på musikken og musikerne. Jammen har vi vært heldig her i Arendal, vi som har fått med oss denne begivenheten!

Bugge strålende fornøyd

For en fantastisk konsertserie vi har fått oppleve disse tre dagene. Jeg tenker at vi skal være veldig takknemlige overfor Bugge som har klart å realisere dette. Etter konserten snakker jeg med ham og spør om hva som er hans opplevelse av Arendal Sessions. ”Jeg er strålende fornøyd, både musikalsk og publikumsmessig”, sier han. Jeg lurer på om vi ikke kan konkludere med at dette er starten på noen som blir et etablert opplegg. ”Det må jo bli opp til Mats å bestemme”, sier Bugge til Mats som har kommet bort til oss. Festivalsjefen har sjelden vært tydeligere, vi kan bare se frem til Arendal Sessions 2014.




Meld deg på vårt nyhetsbrev!
Navn:  
Epost: